Design

Juicy Salif av Philipe Starck

En designer som både imponerer og fasinerer meg er Philippe Starck, den franske arkitekten og formgivere som blant annet står bak den verdensberømte appelsin- / sitronpressen Juicy Salif.

Han er en designer som faktisk har et spenn som omfatter alt fra interiør design til masse produserte hverdagsprodukter, alt fra tannbørster til lekestoler. Men det som treffer meg er hans lekne og positivt ladete utforming. Han er vel mest kjent for sitt stramme, rene og forenklede design preg – men mannen har også designet ting som store, flotte og detaljrike lysekroner.

Darkside chandelier av Philipe Starck

En slik lysekrone skulle jeg gjerne både eid og hatt den perfekte plassen til for de er virkelig flotte, spesielt liker jeg hans Darkside chandeliers. Men for at den skulle kommet ordentlig til sin rett må jeg søke lån uten sikkerhet og bygge et påbygg på huset

Jeg beundrer hans evne til å finne frem humor i det han lager, nesten som Salvador Dalí. Den spanske surrealistiske kunstneren. Han var ekstremt produktiv og lagde like gjerne malerier som tegninger og grafiske trykk. Han var vågal og eksperimenterte innen flere kunstsjangere. Og jeg tror kanskje det er det som fasinerer meg mest ved disse to personene, deres allsidighet og fryktløshet som så tydelig kommer frem i alt de gjør.

Jeg er utdannet interiør konsulent og teknisk tegner og jeg har planlagt og utformet en del kjøkken, baderom, garderober, soverom, trimrom/badstuer og oppholdsrom. Ja, de fleste typer rom egentlig. Men jeg har aldri prøvd meg på innredning av lugarer, jeg innbiller meg at det nesten må være en slags vitenskap i seg selv

Men tenk bare å skulle innrede luksus lugarer på et gedigent cruise skip som farter rundt i middelhavet eller karibien. Foruten Hurtigruta er det vel ikke mulig å oppdrive andre cruise norge tror jeg, så her i nord er vel ikke behovet for slike interiør designere stort akkurat.

Men det er jo lov å fantasere likevel. For det er ikke til å komme fra at det ville vært spennende og utfordrende. Det er jo snakk om at man skal oppnå et uttrykk som skaper følelsen av luksus uansett hvor stor eller liten lugar, hvor dyr eller billig lugar, hvor eksklusiv eller puritansk lugar det er snakk om.

Det er i hvertfall det jeg synes, for jeg har et litt sånn syn på cruise. At det er en eksklusiv og luksuriøst måte å feriere på, som liksom alltid har vært forbeholdt de bedre stilte menneskene i verden

Jeg vil gjerne bygge en vinterhage. Her i nord er det jo den kalde årstiden som dominerer det meste av året, og om man har lyst til å føle seg litt mindre innestengt på vinteren tror jeg en vinterhage er løsningen.

Det finnes så mange forskjellige typer vinterhager at uansett hva du måtte være ute etter, kan du få nøyaktig det om du vil. Jeg vil ha en vinterhage som er nettopp det, en hage til man kan benytte på vinteren. Med andre ord, jeg søker etter en vinterhage som kan åpnes helt opp om sommeren (slik at man faktisk er ute i hagen) og stenges godt på vinteren (både tak og vegger).

Og den må selvfølgelig være godt isolert, vet ikke helt hvordan det skal gå til med tanke på at vinterhagen i bunn og grunn består av store vinduer Kanskje varmekabler i gulvet?

 Vi har akkurat nå vanlige doble ytterdører som utgang til hagen. Jeg vil fjerne disse og deler av veggen og sette inn store skyvedører og så bygge inn terrassen i en vinterhage. Store vindusflater fra topp til bunn og tilsvarende skyvedører fra vinterhagen og ut i hagen som fra huset og ut i vinterhagen. Det vil la oss føle at vi kan benytte hagen hele året, og på vinteren kan vi nyte godt av den korte stunden med dagslys uten å fryse bent i hjel

Neste steg etter vinterhagen blir å utforske litt rundt landskapsarkitektur

Inngangen til enhver bygning eller område har stor betydning og spiller en viktig rolle.

Det blir som med førsteinntrykk når man møter en person for første gang. Man gjør seg opp en mening om personen basert på hva øynene ser; bekledning, holdning, blikk osv.
Møter man en person som går kledd i for store og litt slitte klær, som er litt bustete på hodet. Vel, da har man en tendens til å sette denne personen i bås med andre arbeidsløse, ustelte og kanskje mindre intelligente mennesker, mens personen i realiteten kanskje er super intelligent og suksessfull som bare det.

Sånn sett kan man vel påstå at førsteinntrykk er upålitelig, misvisende og til tider totalt ubrukelig.

Uansett så hevder jeg altså at det er det samme med inngangsporter, ja nå har jo ikke alle inngangsporter så jeg får vel inkludere ytterdører også i denne påstanden.
Men det er da ikke en uforståelig påstand jeg ytrer her, inngangsporten eller ytterdøren er jo det første som møter folk som kommer på besøk. Og de som kjenner deg tenker nok ikke stort over det, men hva tenker egentlig de som kommer på besøk til deg for første gang?

Jeg ønsker at folk skal se opp mot vår bolig og tenke positive og glade tanker, det trenger ikke være tanker om oss som personer som popper opp i hodet på folk. Men jeg tror nok at de fleste vil tenke at vi er rotete og kaotiske mennesker med null kontroll over vårt liv dersom de ser en forlatt og gjengrodd hage rundt vårt hus, i motsetning til en velstelt og innbydende hage hvor man kan sitte og nyte vakre blomster og herlige dufter.

Jeg har lyst på en inngangsport som er litt spesiell, kanskje med noen alver eller feer på. Også vil jeg bytte ytterdøren vår, den vi har nå er en helt vanlig og enkel dør men jeg ønsker meg en dobbel ytterdør som har vindu i seg og muligens noen unike utskjæringer. Ikke bare for det visuelle sin skyld, men også fordi det er praktisk å kunne åpne begge dørene (om man for eksempel kjøper ny sofa som skal inn i huset)

Ikke kjedelig å ha en valp i huset igjen nei … he he he

Han spoler rundt på gulvet som om han har en rakett i rumpa. Ganske så underholdene faktisk. Nå er han ikke akkurat stor nurket mitt, vi var hos dyrlegen i dag og han veier nå 4,5 kg og er rundt 10 måneder gammel. Han er ikke renraset, og det ser ut til at han er en skikkelig miks. Jeg gjetter på at han i hvert fall har litt chihuahua, litt pomeranian og litt fårehund av noe slag i seg.

Han er så livsglad og sprudlende og han SMIIILER med hele seg Når vi kommer hjem etter å ha gått en lang tur løper han først rett til vannskålen, når han har drukket ferdig begynner underholdningen.

Han krummer rygger, som for å ta sats, også setter’n i gang
Bena spinner i turbo på vårt superglatte laminatgulv, så de første fem sekundene beveger ikke kreket seg en eneste millimeter. Når han endelig kommer seg i bevegelse fyyyker han bortover som ei kule til det tar slutt på plassen, da sklir han galant på fire stive bein inntil veggen. Når han treffer veggen spenner han i fra igjen og skyter som ei kule bortover gulvet. Frem og tilbake, frem og tilbake, om igjen og om igjen helt til han er så andpusten at han flater ut med alle fire beina i hver sin retning og sovner

Tja, det er kanskje ikke det for alle, men jeg føler det slik og det er ikke sjeldent heller.

Hvorfor trenger alt koste penger? Det koster jo til og med penger å låne penger. Ikke for det, det fins akseptable lånetilbud absolutt. Folkia.no for eksempel, lar deg låne mindre summer i 30 dager. Sikkert en ålreit kriseløsning for noen. Men hvis man i utgangspunktet har for lite penger så er det vel ikke det lureste å låne litt, for så å måtte ut med mer enn det man lånte for å få betalt tilbake?

Hvordan hadde egentlig verden sett ut og fungert om penger ikke hadde eksistert? Jeg tror det hadde vært svært så befriende med en slik verden. Jeg tror folk hadde vært mindre stresset, mindre presset, gladere. Jeg tror vi da hadde lært å sette pris på saker som virkelig betyr noe, istedenfor å være opphengt i statussymboler og overflatiske, ubetydelige ting.

Men den drømmen er nok bare utopi, rett og slett uoppnåelig. Så hva kan man egentlig gjøre? Ikke stort annet enn å følge strømmen og jakte på penger i den trua at det vil gjøre oss lykkelige ser det ut til.
Men jeg nekter å gi slipp på drømmen. Godt å kunne drømme litt om utopi i blant når man kjenner stresset tynge seg ned

Jeg har begynt å få problemer med bena mine. He he he, jada det er nok kommet med alderen

Men jeg sliter med at jeg får vondt i hælene og anklene om jeg står og går mye, skulle jeg finne på å sitte for mye er problemet at bena mine sovner (leste om det i illustrert vitenskap).
Jeg har lurt på om det er skoene mine, måten jeg går på, står på, sitter på eller kanskje underlaget jeg går på som er skyld i problemene. Hjemme er alle gulv flislagt, et hardt underlag. På jobben er det gulvbelegg, men med tanke på at det er betong gulv under er det nok minst like hardt som hjemme. Jeg beveger meg mye på asfalt, men får lett vondt i bena så jeg bruker gode sko. Har testet en god del kjerringråd men de har ikke hjulpet.

Nei, jeg har kommet frem til at det antagelig er den gamle skrotten som sakte men sikkert begynner å forfalle som er årsaken. Ungdomstidens tankeløshet har sin pris kan det se ut til … he he he ^^,

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, stemmer bra det. Under min jakt på forklaringer og løsninger har jeg kommet over noe fantastisk. Jeg skal ha korkgulv på kjøkkenet mitt!!  Naturlig, miljøvennlig, støtdempende, lyd dempende og mye, mye mer. Jeg tror i alle fall at det ikke er mulig å få et mykere eller lunere gulv enn et korkgulv

Det er frustrerende hvor vanskelig det er å hjelpe sitt barn med lekser og skolearbeid. Det er ikke vanskelig på grunn av at jeg ikke skjønner det han lærer og jobber med. Nei det er vanskelig fordi vi er så ufattelig forskjellige. Så forskjellige at vi rett og slett ikke forstår hverandre. Jeg kan prøve å forklare til jeg blir blå uten at min sønn forstår, dette har gjort sitt til at hjemmelekser er vårt største mareritt … som aldri slutter.

Hva gjør man når man rett og slett ikke klarer å kommunisere med sin egen sønn? Jo, man oppsøker hjelp … trodde jeg. Jeg har aldri angret så mye på noe i hele mitt liv som jeg angrer på min avgjørelse om be BUPom hjelp. Jeg gikk til de og spurte om de kunne være så snille å hjelpe meg og min sønn. Lære oss å kommunisere med hverandre med det håp for øyet at jeg en dag ville kunne converse med min sønn, ha en ordentlig samtale og forstå hverandre. Det hele endte med at BUP og barnevernet sier jeg er uegnet som omsorgsperson for min sønn. Men det er ikke det beste, det som virkelig tar kaka er det faktum at det kun gjelder en av mine to sønner. Jeg er ikke egnet til å ha omsorgen for min eldste sønn så de tok ham, men den yngste derimot kan jeg fint ha omsorgen for … forstå det den som vil. Ikke mye til hjelp!

Jeg har blitt født inn i feil tidsperiode tror jeg, det føles i allefall slik meste parten av tiden. Jeg synes folk er slitsomme, og de fleste er absolutt ikke slik de sier at de er eller hvordan de forventer at andre skal være. Verden føles kald og kynisk og ikke minst fryktelig materialistisk. Noe av det værste jeg vet er tomprat, å converse om saker uten mening.

Jeg drømmer om å bo i en tømmerhytte langt ut i skogen, med en liten åkerlapp til dyrking av poteter og diverse grønnsaker, en urtehage og noen frukttrær og bærbusker. Noen høner, en hane, ett par griser, sauer og kanskje ei ku, for ikke å glemme at jeg må ha en hest. Bare ha nok til at man kan være selvforsynt når det gjelder mat. Ikke være avhengig av penger, ikke behøve å leve livet og føle at man ikke har noe igjen for det. Men virkelig leve for sin egen skyld og på egne premisser. Fylle dagene med arbeidsoppgaver som har mening og innhold, for det er resultatet av de arbeidsoppgavene som avgjør hvor gode frukter du selv kan nyte. Slappe av med stillhet, gode bøker og andre små hobbyer.

Slippe å bekymre seg for hvor dyrt og stressende det er å leve, med alle elektriske duppeditter, jålete unødvendig dilldall til husets alle rom, merkeklær (det duger egentlig ikke med treningsklær fra sportamore.no og jeans fra sparkjøp.no), bilrekvisita byggevarer og reparasjoner osv.

Jeg drømmer om ro, stillhet og frihet!